Kan Rjukan bli et senter for læring innen sirkulær industri?  

Norsk industri må bruke ressursene smartere og samtidig styrke konkurransekraften. Samarbeidet mellom USN og Sirkulære Rjukan kobler forskning, studenter og industri for å finne løsninger som fungerer i praksis.

Regnestykket er ganske enkelt. Vi har ikke nok folk til å løse alle oppgavene på samme måte som før. Samtidig blir konkurransen fra resten av verden tøffere. 

Da må vi få mer ut av det vi allerede har. 

Det gjelder kompetanse og teknologi, men også energi, materialer og ressurser som i dag kanskje ender som avfall eller har liten verdi. 

For Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjør dette miljøet rundt Sirkulære Rjukan interessant. Her møtes virksomheter på tvers av bransjer. Samtidig får forskere og studenter tilgang til reelle problemstillinger fra industrien. 

– Det at sirkularitet skjer i praksis er viktig. Vi kan ha teorier og modeller, men her får vi jobbe sammen med virksomhetene og se på både ressurser, prosesser og det kommersielle, sier Tone Jøran Oredalen, førsteamanuensis og samfunnskontakt ved Universitetet ved USN.

Mer verdi med færre ressurser 

Den samme problemstillingen står sentralt i forskningssatsingen SFI CELECT. Her arbeider USN blant annet med hvordan industrien kan skape mer verdi med færre ressurser. 

Kristin Falk, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og senterleder for SFI CELECT, peker på mangel på ingeniører og økende internasjonal konkurranse som to utfordringer norsk industri må håndtere.

– Vi har ikke nok ingeniører. Samtidig øker den internasjonale konkurransen. Derfor må vi klare å skape mer verdi med færre ressurser, sier Falk. 

I Sirkulære Rjukan står koblingene mellom virksomhetene sentralt. Kan noe som har liten verdi for én bedrift bli en ressurs for en annen? 

Det er selve kjernen i industriell symbiose, og for å få det til må man forstå hvordan hele systemet henger sammen.

Tenk på hele livsløpet 

Falk trekker frem Systems Engineering som en måte å se disse sammenhengene på. 

Et produkt kan for eksempel bruke mindre materiale og ved første øyekast se mer bærekraftig ut. Men dersom levetiden samtidig blir betydelig kortere, kan totalregnskapet bli et helt annet. 

Hvor lenge skal produktet vare? Hvor mye energi bruker det? Kan det repareres? Hva skjer når det ikke lenger skal brukes? Kan materialene brukes på nytt? 

– Som systemingeniør må du tenke gjennom løsningen før du begynner å bygge. Du må se på hele livsløpet. Hvis livsløpet skal være sirkulært, må vi også tenke på hvordan materialer og ressurser kan brukes igjen, sier Falk. 

Valg som tas tidlig i utviklingen kan være relativt enkle å gjøre. Å endre et ferdig produkt, bygg eller system i etterkant kan bli langt dyrere og mer krevende. 

For Oredalen er økonomien en helt nødvendig del av den sirkulære tankegangen. 

– En virksomhet må tjene penger for å overleve. Man kan investere langsiktig, men det må være mulig å se at dette også kan fungere økonomisk over tid. 

Kunnskapen går begge veier 

I Sirkulære Rjukan får USN koblet teori og forskning til problemstillinger fra industrien. Samarbeidet mellom Green Mountain og Hima Seafood viser hvordan energi og ressurser kan ses på tvers av virksomheter. Gjennom arbeidet med AlgeNatura har også studenter og fagmiljøer blitt koblet tettere på næringslivet. 

For Oredalen er studentene en viktig del av samarbeidet. 

– Studentene må få se at dette brukes i praksis og skaper verdi. Vi kan bidra med kompetanse, men også med å koble studenter og virksomheter sammen, sier hun. 

Industrien sitter på erfaring som forskerne ikke nødvendigvis finner i lærebøkene. 

– Det finnes veldig mye kunnskap i industrien om hvordan ting faktisk fungerer. Når vi kommer tett på virksomhetene, kan vi kombinere den erfaringen med forskning og metodene vi har, sier Falk. 

Hun trekker også frem åpenheten mellom virksomhetene i Sirkulære Rjukan. Bedriftene har mye de kan lære av hverandre. 

– Skal vi skape innovasjon sammen, må vi komme forbi det å bare snakke om samarbeid. Vi må begynne å jobbe konkret med problemene. 

Et senter for læring 

Oredalen mener en av barrierene for bedrifter som ønsker å jobbe mer sirkulært, er at det ikke alltid er lett å vite hvor man skal begynne. 

Hvilke ressurser har vi? Hvem kan ha bruk for dem? Hva trenger vi selv? Og hvor ligger flaskehalsene? 

Gjennom Sirkulære Rjukan møtes medlemmer, forskningsmiljøer og studenter rundt konkrete problemstillinger. Her kan de dele erfaringer, se ressurser på tvers av virksomheter og prøve ut nye løsninger. 

Over tid kan erfaringene som bygges opp gjøre Rjukan til et senter for læring innen sirkulær industri. 

For selv om løsningene utvikles lokalt, er mange av utfordringene de samme andre steder. Bedrifter skal bruke energi og ressurser smartere. 

Oredalen håper at andre etter hvert kan komme til Rjukan for å lære av det som er utviklet her. 

– Jeg håper denne måten å tenke på blir så integrert at man kan si: Det er slik vi jobber her. At andre kan komme hit, se hva som er gjort og lære av erfaringene. 

Rjukan har en lang historie med industri bygget på naturressurser, teknologi og kompetanse. I dag bygges det videre på denne historien, med nye måter å bruke ressurser og kompetanse på. 

Gjennom Sirkulære Rjukan møtes mennesker og virksomheter med ulik kunnskap og erfaring. Slik kan det som prøves ut lokalt også bli kunnskap andre kan ta med seg videre. 

USN og Sirkulære Rjukan er en god match

USNs industrinære campuser dekker flere fagområder som er relevante for utviklingen på Rjukan: Systems Engineering på Kongsberg, biofag og bærekraft i Bø og prosessteknologi i Porsgrunn.

– Vi ser gode muligheter for å koble denne kompetansen til bedriftenes behov. Sirkulære Rjukan kan være en «living lab», der studenter, forskere og bedrifter sammen utvikler og tester løsninger i praksis, sier Torkil Bjørnson, Klyngeleder for Sirkulære Rjukan.

Med Industriakademiet og USNs industrimastere ligger det også til rette for at konkrete utfordringer hos bedriftene kan bli utgangspunkt for studentoppgaver, forskningssamarbeid og nye piloter.