Sirkulærøkonomi i praksis
Sirkulære Rjukan utforsker om og eventuelt hvordan alger kan bli en grønn fremtidsnæring på Rjukan.
Algeprosjektet med Sirkulære Rjukan som prosjektleder ble initiert som et forprosjekt i 2024, med mål om å utforske mulighetene for kommersiell dyrking av alger ved bruk av lokale overskuddsressurser. Prosjektet involverer aktører som AlgeNatura AS, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Rjukan Næringsutvikling og Telemark fylkeskommune. Det ble tildelt støtte fra Telemark fylkeskommune i løpet av 2024, noe som muliggjorde oppstarten av prosjektet.
Målet er å bidra til en bærekraftig produksjon av fôringredienser ved å omdanne tidligere avfall til verdifulle råvarer, i tråd med nettverkets filosofi om at ressurser på avveie kan gjenvinnes og skape ny verdiskaping. Alger er et eksempel på dette. De kan erstatte protein som i dag importeres fra Sør-Amerika, noe som både sparer regnskog og reduserer behovet for langtransport. Dette er også i tråd med myndighetenes plan om mer norsk innhold i fôrproduksjon. Arbeidet støtter Regjeringens lanserte samfunnsoppdrag om å utvikle mer norsk, bærekraftig fôr til fisk og husdyr, for å sikre økt selvforsyning, redusere klimaavtrykket og styrke norsk verdiskaping. Utviklingen av bærekraftige fôringredienser representerer dermed både en forretningsmulighet og et viktig samfunnsbidrag.
Alger kan dyrkes industrielt ved hjelp av lys, CO₂, næringsstoffer og vann. Sluttproduktet tørkes til en grønn biomasse rik på protein og Omega-3, og er velegnet som ingrediens i dyrefôr. Alger representerer dermed en ressurs som både kan utnytte karbon og erstatte mindre bærekraftige fôrråvarer. I tillegg har alger et bredt anvendelsesområde og kan benyttes i næringsmidler, kosttilskudd, farmasøytiske produkter og kosmetikk.
I Rjukan-prosjektet deltar AlgeNatura AS som utvikler alger til dyrefôr, sammen med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Rjukan Næringsutvikling (RNU). Telemark fylkeskommune støtter initiativet, og ser allerede på Rjukan som et sted der andre kan komme og lære av det man får til.
AlgeNatura ser et stort potensial i å bruke Rjukans tilgjengelige CO₂, rene vann og termisk energi (restvarme) som innsatsfaktorer for algeproduksjon. – Slik lokal ressursutnyttelse passer perfekt med vår visjon om bærekraftig fôrproduksjon.
Svein-Egil Hoberg, daglig leder i AlgeNatura
Sidestrømmer blir råvarer
En hovedidé bak prosjektet er å utnytte lokale sidestrømmer; altså ressurser som i dag går til spille som råstoff for algene. Blant disse vurderes restvarme fra industri eller datasentre, CO₂ fra oppdrettsanlegg og annet utslipp, samt næringsrikt prosessvann. For eksempel ser man på om karbondioksid fra Hima Seafood sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Rjukan kan fanges opp og brukes i algedyrkingen, samtidig som overskuddsvarme fra annen virksomhet bidrar til riktig temperatur. I stedet for at slike strømmer slippes ut uten nytte, vil de kunne “mate” en kontrollert algeproduksjon som igjen gir verdifulle produkter. Dette er kjernen i sirkulærøkonomien: det én aktør anser som avfall, blir ressurs for en annen.
Vi har allerede startet arbeidet med en grundig risikovurdering for å sikre en trygg og bærekraftig produksjon.
Henri Giudici, forsker ved Universitetet Sørøst Norge
Universitets fagmiljø bistår med analyser av både teknologi og økonomi, slik at konseptet skal være robust før man eventuelt skalerer opp. Prosjektgruppen møtes jevnlig på tvers av organisasjonene. AlgeNatura delte nylig sin teknologi og erfaringer i en workshop med lokale aktører på USN i Bø. Prosjektet har til sammen gjennomført tre samlinger på Herøya og ser ut til å være økonomisk bærekraftig.
Mål og forventede gevinster
Prosjektet har tydelige mål og forventede gevinster, både for miljø, næringsliv og lokalsamfunn:
- Miljømessig bærekraft: Alger kan ta opp CO₂ som ellers ville blitt sluppet ut, og kan erstatte fôringredienser som importert soya eller fiskeolje, også hentet fra fjerne strøk. Alger produseres uten bruk av landarealer. Dette kan bidra til sunnere økosystemer både på land og i havet.
- Lokal verdiskaping: Lykkes prosjektet, kan det legge grunnlaget for en ny grønn næring på Rjukan. Alger til fôr vil skape arbeidsplasser og kompetanse lokalt, og bidra til å diversifisere næringslivet i Tinn. Når man klarer å skape produksjonsprosesser som et kretsløp, gir det en mer bærekraftig økonomi og et bærekraftig lokalsamfunn med trygge arbeidsplasser.
- Samarbeid på tvers: Algeprosjektet knytter sammen aktører fra ulike sektorer fra gründere og industribedrifter til akademia og offentlig forvaltning. Dette tverrfaglige samarbeidet styrker nettverkene og gjør det mulig å finne innovative løsninger ingen kunne utviklet alene. Erfaringene så langt viser at en slik industriell symbiose gir ringvirkninger utover Rjukan. Dette kan inspirere flere bærekraftige initiativer fremover.
Utstillingsvindu for fremtiden
Initiativtakerne har tro på at erfaringene fra Rjukan vil ha overføringsverdi også til andre steder. Dersom prosjektet lykkes, kan modellen med industriell symbiose; der én virksomhets overskudd gir næring til en annens produksjon kopieres til andre lokalsamfunn med lignende forutsetninger. Rjukan blir i så fall et utstillingsvindu: et eksempel til etterfølgelse nasjonalt og internasjonalt. Telemark fylkeskommune har allerede uttrykt at andre kan komme og lære av hva man har fått til på Rjukan, og deler aktivt kunnskap fra prosjektet videre.
Fremover planlegger partnerne å fortsette med workshops, kunnskapsdeling og tett dialog med både næringsliv og myndigheter.
Vi ønsker å vise at grønn omstilling kan skje selv i en liten by som Rjukan, når vi jobber sammen og tenker nytt. – Lykkes vi her, kan det inspirere andre til å utnytte sine lokale ressurser på samme måte.
Torkil Bjørnson, prosjektleder i Sirkulære Rjukan
Kilder: Sirkulære Rjukan (prosjektbeskrivelse og innlegg), Rjukan Arbeiderblad, LinkedIn (innlegg fra prosjektdeltakere), AlgeNatura (nettsted).
