Sirkulære Rjukan har de siste årene utviklet seg fra en regional ambisjon til et case med internasjonal interesse.
Nylig ble klyngeleder Torkil Bjørnson intervjuet av masterstudent Alessia Tumino ved Politecnico di Milano om drivere, styringsmodell og digitale verktøy for industriell symbiose.
Det som skjer i Rjukan er ikke et pilotprosjekt i teorien. Det er industri i praksis.
Energi som strategisk fortrinn
Utgangspunktet er konkret: Rjukan har god tilgang på fornybar energi. I stedet for å eksportere mest mulig energi ut av dalen, har ambisjonen vært å maksimere lokal verdiskaping.
«We have enough renewable energy. The question is how to use it in the best possible way locally», sier Bjørnson.
Strategien har vært å bygge en optimal industriell miks, der overskuddsressurser fra én virksomhet blir innsatsfaktor for en annen. Det handler ikke bare om grønn profil. Det handler om økonomi.
«Circular economy is not only circularity, it is also economy.»
Fra tung industri til grønn systemtenkning
Rjukan ble industrialisert for over hundre år siden av Norsk Hydro. Den industrielle kulturen er sterk. Nå videreføres arven i en ny form.
Blant de sentrale aktørene er Green Mountain sitt datasenter, verdens største landbaserte ørretanlegg og en hydrogenfabrikk under utvikling.
Det mest synlige eksempelet på symbiose er koblingen mellom datasenter og oppdrett. Restvarme fra datasenteret brukes til å varme opp vannet til fisken, mens kjølevann fra oppdrettsanlegget bidrar til effektiv kjøling av datasenteret.
Dette er ikke et konsept på tegnebrettet. Det er i drift.
Nøytral fasilitering og høy tillit
Sirkulære Rjukan består av rundt 20 partnere fra industri, energiselskaper, kommuner og næringsliv. Industriparken og klyngen fungerer som nøytrale fasilitatorer.
«We spend time with each company’s management. We understand their operations. And we never share sensitive information.»
En overordnet ressursmodell kartlegger behov og tilgjengelige overskuddsressurser uten å avsløre forretningskritiske detaljer. Det gir trygghet. Det gir fremdrift.
Små og perifere steder blir ofte sett på som en ulempe. På Rjukan har det vært en styrke.
«Being small and remote is not a barrier. It is a driver.»
Digitale verktøy som muliggjør nye koblinger
For å håndtere økende kompleksitet er det utviklet en egen digital plattform, SirkHub. Den brukes til å simulere og analysere industrielle koblinger før investering, og til å følge opp faktisk effekt etter implementering.
Verktøyet beregner klimaeffekt, økonomisk gevinst og avlastning av strømnettet. Digitale tvillinger brukes til å sammenligne planlagt og faktisk resultat.
«You cannot use AI to set up new value chains. But you can use AI to optimise when you see alternative possibilities.»
AI er planlagt brukt til optimalisering av eksisterende koblinger, mens den industrielle erfaringen fortsatt er avgjørende for å identifisere mulighetene.
Et system av systemer
En av de største utfordringene i sirkulære verdikjeder er robusthet. Når én virksomhet leverer varme til en annen, må det finnes redundans dersom én aktør stopper.
Dette beskrives som et system av systemer. Arbeidet skjer i tett dialog med forskningsmiljøer for å håndtere kompleksitet og sikre stabil drift.
Relevans langt utover dalen
At Politecnico di Milano og Alessia Tumino velger å studere Sirkulære Rjukan som case, bekrefter at modellen har internasjonal relevans.
Det som utvikles i Rjukan handler om mer enn én dal. Det handler om hvordan industrielle parker, regioner og nasjoner kan:
- beholde mer verdiskaping lokalt
- redusere belastning på strømnett
- utnytte overskuddsressurser smartere
- bygge robuste, grønne systemer
Rjukan viser at industriell symbiose ikke er et idealistisk prosjekt. Det er en forretningsmodell. Og den fungerer.
