Etter å ha blitt tilbudt 367 millioner kroner i støtte fra EUs Innovasjonsfond, tar Norwegian Hydrogen et historisk steg mot å etablere Norges første verdikjede for flytende hydrogen på Rjukan.
Satsingen vil styrke lokal verdiskaping og bidra til utslippsfri energi i maritim sektor.
Norwegian Hydrogen AS har blitt tilbudt 31.5 millioner euro i støtte fra EUs Innovasjonsfond til sitt banebrytende RjukanLH2-prosjekt, som skal etablere Norges første komplette verdikjede for grønt flytende hydrogen (LH2) til maritim transport.
Norwegian Hydrogen skal bygge et nytt anlegg på Rjukan for produksjon, flytendegjøring og lagring av grønt hydrogen, samt utvikle en integrert bunkringsløsning som skal levere utslippsfritt flytende hydrogen til maritim sektor. Når anlegget settes i drift i 2028, vil det levere over 3 500 tonn grønt hydrogen årlig og redusere klimagassutslipp med inntil 99,8 prosent for kundene sammenlignet med fossilt drivstoff. I norske kroner vil dette tilsvare 367 millioner.
Artikkelen er skrevet og publisert av Rjukan Arbeiderblad. Les saken her.
Skipsfart
– Prosjektet er et viktig steg i overgangen til et utslippsfritt energisystem i Norge og legger grunnlaget for en skalerbar verdikjede for flytende hydrogen, som kan utvides i takt med økende behov i maritim sektor, forteller Jens Berge, CEO i Norwegian Hydrogen.
I en pressemelding som selskapet har sendt ut til bransjeblader i energisektoren heter det:
«Når anlegget står ferdig, vil RjukanLH2 bidra betydelig til avkarbonisering av skipsfarten og til å styrke Norges posisjon som en ledende aktør innen grønn hydrogenproduksjon.»
– På Rjukan planlegger vi Norges og også Nordens første produksjonsanlegg for utslippsfritt flytende hydrogen, med et særlig fokus på den fremvoksende etterspørselen etter dette produktet innen maritim sektor. Støtten fra EUs innovasjonsfond er avgjørende for å realisere denne satsingen, og vi er naturligvis svært stolte og glade for denne store og viktige nyheten, sier Berge, som orienterte om prosjektet på et folkemøte på Rjukan våren 2025.
Over en halv milliard
Den gangen opplyste han om at selskapet hadde fått støtte fra EUs hydrogenbank tilsvarende 156 millioner kroner, men at de hadde flere søknader inne. Den gikk inn nå etter nyheten fra EUs Innovasjonsfond. Dermed er EU-støtten per nå på til sammen 522 millioner kroner.
I tillegg har Innovasjon Norge gått inn med 50 millioner kroner i støtte og 50 millioner kroner i lån – såkalte grønn vekst lån. Norwegian Hydrogen AS arbeider med å utvikle et omfattende nettverk av produksjonsanlegg og distribusjonssystemer for grønt hydrogen i hele Norden.alitet som setter ny standard for landbasert oppdrett.
10 tonn flytende per døgn
Hele anlegget på Rjukan er beregnet å koste omtrent 1,8 milliarder kroner. Private investorer skal også skyte inn store summer. I tillegg til at en del skal lånefinansieres. Selskapet har inngått en avtale om kjøp av kraft fra Tinn Energi.
RJUKAN: En skisse av hvordan Norsk Hydrogen-anlegget på Rjukan.
Anlegget er designet for å være bærekraftig, ved å gjenbruke 99.7 prosent av vannet. Vannet hentes fra et underjordisk basseng under Rjukan fra istiden, som holder en konstant temperatur året rundt. Slammet fra fisken blir omdannet til organisk gjødsel, og anlegget drives med ren vannkraft.
Risør-båndet fortsetter
Berge og staben ønsker å få bestillinger for så langt som mulig opp imot 10 tonn flytende hydrogen per døgn på Rjukan, som er maksimum kapasitet.
– Den siste bevilgningen fra EU gjør at vi nå er nærmere å bygge et flytningsgjørings-anlegg – det vil si kjøle ned hydrogengassen til minus 253 grader slik stadig flere kunder nå etterspør, presiserer direktør Jens Berge til RA.
Den flytende gassen skal deretter primært transporteres til kysten og fuel-anlegg for skip. Tidligere er det også gitt støtte til bygging av skip som kan gå på drivstoffet hydrogen, dessuten støtte til deler av en logistikkjede og nå støtte for å få igang produksjonen av hydrogen. Målet med EU og Norges støtte er å etablere en fungerende verdikjede for hydrogen. Satsingen skal være et springbrett for videre utvikling. Målet er på sikt kan bli et mer tilgjengelig og bærekraftig drivstoff, også økonomisk. Ikke ulikt elbil-revolusjonen som i starten var avhengig av statlige subsidier.
Gravemaskinene ruller inn 2026
– Med den siste støttebevilgningen fra EU er vi nå et stort steg nærmere hydrogenproduksjon på Rjukan. Med denne støtten på plass kan vi tilby langtidskontrakter til kunder til konkurransedyktige priser, påpeker han.
– Og når settes gravemaskinen i jorda på Rjukan? Og byggingen av fabrikken kan gå i gang?
– Vi jobber for å starte byggingen i løpet av 2026 og at vi deretter kan få satt opp det kompliserte produksjonsutstyret slik at vi kan komme i gang med hydrogenproduksjonen i løpet av 2028, opplyser han.
Avtale med NEL Hydrogen
– Hvem leverer elektrolysørene?
– Vi har en en intensjonsavtale med NEL Hydrogen om levering av denne type anlegg, sier han.
I dag er det to elektrolysører som produserer hydrogen på Rjukan. For 70 år siden sto det tett i tett med elektrolysører i alle etasjene som utgjorde Vannstoffen på Vemork – til sammen 288 apparater. Den gangen ble hydrogengassen blandet med nitrogen som dermed ble til flytende ammoniakk.
Om støtten
- For 6,25 MW elektrolyse støtter Innovasjon Norge investeringen med 50 millioner kroner i investeringsstøtte og 50 millioner kroner i lån
- For 18,75 MW elektrolyse støtter EU Hydrogen Bank driften med EUR 0.45 per kilo produsert, som utgjør EUR 13.2 millioner
- For flytendegjøring og tilhørende systemer og distribusjon støtter EU Innovation Fund investeringen med EUR 31.5 millioner i investeringsstøtte
